I skyggen av solcellene

Av Kathrine Helene Skarsholt.

Powerhouse Brattøra. Foto: Ivar Kvaal

Powerhouse Brattøra blir presentert fra utviklerne sin side som en løsning på en fremtid der mennesker må legge om forbrukervanene sine: det er "(…) et bygg som produserer mer ren og fornybar energi over livsløpet enn det som blir brukt til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og avhending av bygget".[1] [2] I følge FME ZEN Research Centre ved NTNU er målet ved bærekraftig arkitektur at bygg "(…) produserer mer fornybar energi enn det bygget selv trenger (…) [gjennom] (…) bruk av solcellepanel, varmepumpeløsninger, jordvarme, fjernvarme, batterier, varmelagring og smart styring".[3] Med andre ord skal ikke bare bygget være et regnestykke som går i null, men det skal også ha en kollektiv funksjon, gjennom å være en kortreist strømgenerator. Det skal føre til større produksjon av energi til energimarkedet, da etterspørselen av strøm blir større gjennom bruk av for eksempel el-buss, el-ferge, eller strømbaserte varmeanlegg som varmepumper. I tillegg har Powerhouse Brattøra et sosialt aspekt gjennom en kafé i foajéen, et område som heller kunne vært tomt og stengt for allmennheten. Nå legger kaféen til rette for at for eksempel pendlere som trenger en pause har et oppholdsrom før de drar med båt eller buss videre eller som et venteværelse for mennesker med tilknytning til bedriftene i kontorlokalene.


Bygget skal dermed ikke bare være selvforsynt med strøm, men også være et supplement til strømproduksjonen i byen. Dette fører til at strømproduksjonen blir desentralisert, og i et lengre tidsperspektiv kan man forestille seg at hele strømnettet blir desentralisert gjennom bærekraftig arkitektur. Er dette demokratisering eller kapitalisering av et grunnleggende behov? Det ligger makt og verdier i energiforsyning. Private strømanlegg kan legge føringer på hvordan mennesker lever livene sine. Om naboen med solcellepanel på huset bestemmer om du får lade bilen din for å komme seg på jobb morgenen etter eller ei, kan dette føre til større sosiale ulikheter.

Et større marked kan på samme tid legge til rette for demokratisering: alle bidrar til et åpent marked der strøm inn og strøm ut på nettverket måles, og gjør at man yter det man kan og får det man trenger. Det man ikke bruker av strøm går inn på nettverket og kan tas ut i penger, for eksempel for å betale ned lån på solcellepanelinvestering.

Powerhouse Brattøra. Foto: Ivar Kvaal

Oslo arkitekturtriennale 2019 har temaet arkitektur og nedvekst, og ser på hvordan "(…) urbane og arkitektoniske løsninger for en verden hvor livskvalitet og miljø settes foran økonomisk vekst".[4] Her skriver de også om hvordan en skyskraper i gjennomsnitt har et livsløp på 30 år, og hva er konsekvensene når Powerhouse Brattøra er ute av stand til å ha funksjonen den har nå? Er dessuten det desentraliserte energisenteret en kompensering av materialbruk og nybygging? Må man bygge nye bygg, eller kan det være mer bærekraftig å sanere allerede eksisterende bygg eller gjenbruke materialer? Det ligger ikke en tankegang til grunn om å redusere ressursbruk i bærekraftige bygg som Powerhouse Brattøra, men å heller tilpasse omgivelsene til sine til et økt behov, gjennom å bruke bygg som desentraliserte bybatterier. Teknologien og å tilpasse seg ut av problemet blir løsningen på en klimakrise, heller enn å endre oppførsel.


Form følger hvilket miljø?

På Powerhouse sine nettsider skriver utviklerne at Powerhouse Brattøra "(…) er tegnet etter prinsippet form følger miljø".[5] Form følger funksjon, en grunnsetning innenfor funksjonalismen, har her blitt omarbeida og tilpassa vår egen tid, hvor behovet for at en større andel av strømproduksjonen fra bærekraftige kilder blir realisert gjennom arkitektur. Spesifikke formelementer ved huset som er tatt av miljøhensyn er ifølge utviklerne vinkelen og orienteringa på taket, og solcellepanelene som en forlengelse av taket. Taket er orientert og vinklet på en slik måte at det forgår en "optimal utnyttelse av sol" som energikilde.[6] Sola er styrende for utformingen av bygget, og de svarte fasadeplatene på takoverflaten fører også til at lyset fra sola ikke blir reflektert bort fra solcellepanelene, men har ingen energiøkende effekt. Den er heller visuell, da det er enklere å skjule panelene. Å skjule panelene kan samtidig ikke være et mål i seg selv. Det er tross alt miljøet som styrer formen, ifølge utbyggerne, og derfor kan det være designmessig gunstig å la solcellepanelene være et viktig formelement, med en tydelig meningsbærende framvisning av funksjonen bygget har. Solcellene blir en visuell definisjon på funksjonen til bygget.


Powerhouse Brattøra. Foto: Ivar Kvaal

I tillegg ser vi stilistisk eller formmessige elementer ved bygget som har paralleller eller bærer slektskap til funksjonalismen. Midten av huset har blitt åpnet, som et atrium med en liten hage, i en form av en oval som både skal symbolisere en null på grunn av nullutslipp og for å slippe inn lys til kontorlokalene. Dette fører også til mindre bruk av strøm på selve bygget, da dagslyset kan erstatte lyspærer. Lys, luft, og hygiene kan her leses som lys, luft og miljø. Atriet er kledd i gullfargede sinusplater i aluminium og har oppbygde blomsterbed i tre med det som virker som lokale villblomster. Veier denne grønne flekken opp for bygget eller hadde miljøutbyttet vært større om Brattørkaia hadde vært en frodig hage med bie- og humlevennlige planter?


Blir dermed setninga "form følger miljø" et påskudd eller rettferdiggjøring av et ordinært næringsbygg ved havet? Er gevinsten fra solcellene nok til å forsvare et oppretthold av et system som har ført oss på randen eller inn i en økologisk krise? Og er den sosiale møteplassen i foajéen et frieri til folk som ikke jobber der? Bygget har fått kritikk for størrelse, beliggenhet, og farge, da det er mange som ikke opplever det som en strømgenerator og tilskudd til byen, men heller et hull som blokkerer for havutsikten. Hvilket miljø legger bygget til rette for: økonomisk, sosialt, eller en klimakrise?


Powerhouse Brattøra. Foto: Ivar Kvaal

Der bygget byplanmessig originalt har en funksjon: "En av hovedintensjonene er at Brattøra skal bli en mer integrert del av sentrum, slik at byen skal strekke seg helt ut til fjorden"[7], blir det til et bymiljømessig problem ved at det stenger fjorden av for resten av byen. Før byggets oppføring hadde man en siktlinje fra nederst i Søndre gate ut til fjorden, men nå stenger bygget av for fjordutsikten.Det kan oppleves som et større skille mellom byen og havet. Powerhouse Brattøra rammer inn havet og Bymarka, ved å omskape naturen til flater som man ikke interagerer med – både på grunn av beliggenheten, men spesielt ved å legge kaféen med glassvegger mot vannkanten. Når man sitter i kaféen blir naturen billedliggjort ved at byggets fasade rammer den inn. Den blir noe man skuer på og nyter, heller enn å gå inn i den. Om man i stedet hadde bygd Brattøra, det tidligere industriområde, om til en forlengelse av Ladestien, så kunne innbyggere interagert med naturen, gjennom et rekreasjonsområde langs hele Trondheimsfjorden. Der Powerhouse Brattøra er et samarbeid mellom kommersielle aktører, fornybare energikilder og innbyggerne, blir også bygget som en intervensjon mellom byen og naturen tydelig i et bærekraftig perspektiv.


Noter


[1] POWERHOUSE BRATTØRKAIA, lastet ned fra https://preview.tinyurl.com/y4gszz5c


[2] https://www.powerhouse.no/om-oss/


[3] https://forskersonen.no/arkitektur-bygningsmaterialer-energi/energieffektive-bygg-er-avgjorende-i-det-gronne-skiftet/1367253


[4] http://oslotriennale.no/om-oat-2019


[5] https://www.powerhouse.no/prosjekter/brattorkaia/ min utheving


[6] Ibid


[7] https://www.entra.no/projects/brattorkaia-17a/154


Litteratur


Bennett, Jane, Vibrant Matter: A Political Ecology of Things. Kapittel 1 “The Force of Things”. Durham, N.C: Duke University Press, 2010. http://film.ncu.edu.tw/word/Vibrant-Matter.pdf (funnet 08.2019)


Davis, Natasha Myers. "Edenic Apocalypse: Singapore’s End-of-Time Botanical Tourism" i Heather, og Etienne Turpin. Art in the Anthropocene: Encounters Among Aesthetics, Politics, Environments and Epistemologies.. http://openhumanitiespress.org/books/download/Davis-Turpin_2015_Art-in-the-Anthropocene.pdf (funnet 08.2019)


Entra. Brattørkaia 17 A. 2019. https://www.entra.no/projects/brattorkaia-17a/154 (funnet 09.2019).

Oslo arkitekturtriennale 2019. NOK: Arkitektur og nedvekst. 2019. http://oslotriennale.no/om-oat-2019 (funnet 09.2019)


Powerhouse Brattøra. Om oss. 2018. https://www.powerhouse.no/om-oss/ (funnet 09.2019).


Powerhouse Brattøra. Powerhouse Brattørkaia. 2018. https://www.powerhouse.no/prosjekter/brattorkaia/ (funnet 09.2019).


POWERHOUSE BRATTØRKAIA, lastet ned fra https://preview.tinyurl.com/y4gszz5c (funnet 09.2019)


Powerhouse. Hvorfor velge et Powerhouse?. 2018. https://www.powerhouse.no/hvorfor-powerhouse/ (funnet 09.2019).


Sandberg, Nina Holck og Helge Brattebø og Arild Gustavsen. Energieffektive bygg er avgjørende i det grønne skiftet. 2019. https://forskersonen.no/arkitektur-bygningsmaterialer-energi/energieffektive-bygg-er-avgjorende-i-det-gronne-skiftet/1367253 (funnet 10.2019).


Stene, Jørn et al. «State-of-the-Art Analysis of Nearly Zero Energy Buildings.» State-of-the-Art Analysis of Nearly Zero Energy Buildings. 2018. https://www.sintefbok.no/book/index/1188/state-of-theart_analysis_of_nearly_zero_energy_buildings_country_report_iea_hpt_annex_49_task_1_norway (funnet 10.2019).

OSLO FORM LAB 2018