Grønn gjennomstrømming

Av Charlotte Horsfjord Aune.

Høsten 2019 gjorde Miljøpartiet de Grønne (MDG) et brakvalg i kommunevalgene rundt om i landet. Flere steder i landet sitter det nå flere representanter fra MDG i kommunestyrene, blant annet i Trondheim, Oslo og Bergen[1]. En av tingene Miljøpartiet de Grønne profilerer seg med, er at de er og skal være det grønneste partiet i Norges politiske landskap i dag. Denne teksten tar sikte på å se nærmere på MDG snasjonale arbeidsprogram for årene 2017 til 2021, gjennom Arne Næss sin teori om dypøkologi. Vil man kunne finne tegn til en dypøkologisk tankegang i arbeidsprogrammet?

Arne Næss var en av dem som stod på listen til Oslo MDG i flere år og ble utnevnt til æresmedlem for sitt engasjement. I tillegg til å ha vært aktiv i Miljøpartiet, var Næss kjent som professor ved UiO, og grunnleggeren av den filosofiske retningen dypøkologi.[2] I boken Økologi og Visdom bruker Næss beskrivelsen «økosofi T», der ordet økosofi er satt sammen av ordene øko- og sofia- av hushold og visdom. Videre beskriver han økosofi T som en filosofisk syntese som skal betrakte naturmangfold under ett, med mennesker som fragmenter, eller mindre deler av naturen. Naturrettsnormene skal også utvides til å gjelde all natur.[3] T-en på slutten står for Tvergastein, fjellet der hytten hans lå.[4] Det vil si at de normene som gjelder i naturen skal også gjelde oss mennesker siden vi skal sees som en del av naturen.


Retningen økosofi T kjennetegnes gjennom syv-åtte ulike prinsipper som går ut på at man skal kjempe mot forurensning og tømming av jordens naturlige ressurser, man skal legge fra seg klasseholdninger og heller skape likhet mellom mennesker og dyr. I tillegg sier prinsippene at alt liv har en verdi, noe som blir realisert igjennom mangfold og rikdom. Befolkningsveksten må også stoppes og dagens menneskelige inngripen i naturen er overdreven og destruktiv. Det skal også være en balanse mellom alt, fødselsrate skal balansere med dødsraten, produksjon skal balansere med konsumpsjon og så videre. Det aller siste prinsippet er: skal man følge dypøkologien, så må man følge alle prinsippene, man kan ikke velge hvilke man vil følge.[5] Prinsippene er forklart i detalj i Næss’ sitt essay The Shallow and deep ecology movement fra 1972. Alle disse prinsippene og kampene skal sees igjennom økonomiske systemer, maktstrukturer og gjennom forskjeller mellom ulike nasjoner og på innsiden av de ulike nasjonene.[6]


Næss skiller mellom det som er en grunn økologi og en dypøkologi. Begge retningene kjemper for det samme, mindre forurensning og tømming av våre naturlige ressurser,[7] men den grunne økologien ser ikke kampene i de samme sammenhengene som dypøkologien. N hevder at den grunne økologien er antroposentrisk fordi den setter mennesket i sentrum, med naturen i en sirkel rundt mennesket. Dypøkologien derimot ser de sammenhengene som ble nevnt tidligere. I tillegg setter dypøkologien mennesket inn som en del av naturen og er derfor ikke-antroposentrisk, for mennesket er ikke lengre i midten. Ifølge Næss er det denne dypøkologien eller ikke-antroposentrismen vi skal følge videre, siden den tar utfordringene på alvor og vil kunne forandre verden.[8]


Leser man arbeidsprogrammet til MDG, legger man raskt merke til at de setter fokus på naturen og at dette går igjen i all politikk de ønsker å gjennomføre. En av de første delene i arbeidsprogrammet har tittelen «Vårt livsgrunnlag». Her skrivers det at naturen er det som setter grunnlaget for alt liv igjennom sine naturlige ressurser og igjennom rekreasjonsmulighetene naturen gir. Et av prinsippene i dypøkologien er at man skal kjempe mot forurensning og overforbruk av disse ressursene naturen har. MDG sier at dette ansvaret strekker seg langt utover egen person, nasjon og generasjon,[9] men her setter de mennesket i sentrum igjen. Ikke naturen. Så fort mennesket alene får dette ansvaret, er de ikke lenger et fragment av den sirkelen resten av naturen er.


Videre skrives det også at «de Grønne går på valg på et paradigmeskifte i norsk miljøpolitikk».[10] Dette er det samme Næss skrev om i boken Økosofi og Filosofi (1972), der han mener at vi står ovenfor et valg. Vi må bestemme oss for om vi skal beholde livsmangfoldet og videreutvikle dette, eller om vi skal overlate ansvaret til naturkreftene for å skaffe likevekt og rette opp i det vi selv har gjort, altså om vi skal «la humla suse».[11] Næss mener at vi må gå inn for det første alternativet, å gjøre en innsats, hvis vi skal beholde livet på jorda. Dette må skje igjennom at vi blir en del av naturen, et fragment som han selv sier, for så lenge vi selv står i sentrum vil vi ikke kunne se de skadene vi gjør og allerede har påført jorden. Disse ødeleggelsene er ifølge Næss fremkalt igjennom vår produksjons- og konsumpsjonsideologi,[12] kort forklart gjennom den kapitalistiske markedslogikken. Dette er de samme grunnene til at forskere i dag mener vi er inne i en antroposentrisk tidsalder.


I teksten «Making Kin» av Dona Haraway lanserer hun et nytt begrep for vår tidsalder der det er på tide å gjøre det mulig for en delvis og robust biologisk-kulturell-politisk-teknologisk rekreasjon og rekomposisjon med navnet Chthulesene. Det vil si at istedenfor å følge tankegangen til Næss om at naturen skal sette grenser, så sier Haraway at i tillegg til naturen skal teknologi, kultur og politikk være med å sette grenser for hvordan vi skal leve. Grunnen er at vi har allerede nådd et punkt der vi ikke kan reversere de endringene som allerede er i gang, vi kan bare bremse dem.[13] Hun beskriver det som et tog i fart der irreversibel ødeleggelse er eneste passasjer. Haraway får delvis støtte fra Bonneiul og Fressos, som i boken The Shock of the Anthropocene skriver at selv om vi klarer å redusere endringene vi har satt i gang, vil det ta lang tid før jorden klarer å komme seg tilbake til det den engang var, om den i det hele tatt klarer det.[14] Dypøkologien ønsker derimot å stoppe disse endringene helt.


Opp igjennom tiden har filosofien til Næss blitt kritisert. I Morgenbladet i 2006 diskuterer forfatteren i sin kronikk dypøkologien og om den er relevant i dag. Blant annet spør hen om hvem dypøkologien henvender seg til og at den hovedsakelig henvender seg til de få som allerede er tilhengere av dypøkologien. Dermed får den ikke nok gjennomslagskraft fordi den har ikke den oppslutningen som kreves.[15] Selv om valgresultatet i høst viser noe annet. En litt nyere kritikk kommer fra KRFs leder Kjell Ingolf Ropstad. Han sier at MDGs politikk setter menneskets verdi på linje med dyr sin verdi, og at MDG sammenligner mennesket med dyr. Dette er det samme som det dypøkologien også ønsker å gjøre for et av prinsippene til dypøkologien er at alt har en verdi i seg selv. MDG har svart på denne kritikken og sagt at Ropstads anklagelse ikke har rot i virkeligheten.[16] Når MDG sier dette, sier de også at de ikke følger den dypøkologiske tankegangen til Næss.


Det er tydelig at Miljøpartiet de Grønne bygger på mye av det samme tankegodset som finnes i dypøkologien eller økosofi T. Den går som en rød tråd igjennom hele arbeidsprogrammet. Men det er også ting i arbeidsprogrammet som ikke stemmer overens med dypøkologi eller økosofi T. MDG nevner det ikke at fødselsraten skal samsvare med dødsraten. Selv om de ikke ønsker å desentralisere landet, så ønsker de ikke å gå så langt som det Næss så for seg - som kan sammenlignes med anarki.[17] Det er også tydelig at MDG mener det er menneskets ansvar å leve forenelig med naturen og stoppe den globale oppvarmingen. Tankegangen deres er mer kanskje mer lik Haraway, Bonnieul og Fressoz sin tankegang enn Næss sin. MDG setter også menneskene i sentrum og dropper dermed den biosfæriske tankegangen dypøkologien har. MDG ønsker et paradigmeskifte, men det er nok ikke i nærheten av det samme skiftet som Næss ønsker igjennom sin dypøkologi.


Noter

[1] Valg.no


[2] SNL.no, Arne Næss


[3] Næss, Økologi og Filosofi, s. 7


[4] SNL.no, Arne Næss


[5] Morgenbladet, u.a


[6] Næss, The Shallow and the deep Ecology Movement, s. 59-60


[7] Næss, The Shallow and the deep Ecology Movement, s. 60


[8] Næss, The Shallow and the deep Ecology Movement, s. 60


[9] MDG, arbeidsprogram 2017-2021, s. 6


[10] MDG, arbeidsprogram 2017-2021, s. 6


[11] Næss, Økologi og filosofi, s. 1


[12] Næss, Økologi og filosofi, s. 2


[13] Haraway, Making Kin, s. 160


[14] Bonneuil, Fressoz, The shock of the Anthropocene, s. 21


[15] Morgenbladet, u.a


[16] NRK, 2019, Miljøbevegelsen er en trussel mot det kristne verdisynet


[17] Stolpnessæter, Dypøkologien, Kulturverk


Kilder


Bonnieul, Christophe, Frezzos, J. 2013, The shock of the Antropocene, Verso, London

Fjeld, Iselin Elise og Randen, A. 2019, Ropstad får kjeft etter utsagn om miljøbevegelsen, NRK, tilgjengelig fra: https://www.nrk.no/norge/miljobevegelsen-er-en-trussel-mot-det-kristne-menneskesynet_-mener-krf-lederen-1.14780238 [Lastet ned 19.11.19]


Haraway, Donna, 2015, Anthropocene, Capitalocene, Plantionocene, Chthulucene: making kin, University og California, Santa Crux, USA


Miljøpartiet de Grønne, Arbeidsprogram 2017-2021


Næss, Arne, 1972, The Shallow and the Deep Ecology Movement, The trumpeter, blogg, Tilgjengelig fra: https://pederanker.files.wordpress.com/2011/06/deep-ecology-in-bucharest-trumpeter.pdf [Lastet ned 29.10.19]


Næss, Arne, 1972, Økologi og filosofi, Universitetsforlaget, Oslo


Sagdahls, M, 2019, Økosofi, tilgjengelig fra: https://snl.no/%C3%B8kosofi [Lastet 05.11.2019]


Stolpnessæter, Magne, 2011, Dypøkologien, Kulturverk – magasin for kultur og natur


Ukjent forfatter, 2006, Har dypøkologien en fremtid? Morgenbladet, Tilgjengelig fra: https://morgenbladet.no/debatt/2006/har_dypokologien_en_fremtid?fbclid=IwAR1cllxtCIDlt-pfdzJfrCpMPnOHPOZwAkCj8p_sLscC0dn69U68Synun04 [Lastet ned 05.11.2019]


Tranøy, K E 2019, Arne Næss, tilgjengelig fra : https://snl.no/Arne_N%C3%A6ss [Lastet ned 05.11.2019]

OSLO FORM LAB 2018