«Fast track» men «slow pace»

Av Bettine Broen-Konradsen.


Langs veggene i den nye utstillingen i galleri Dropsfabrikken finner man hvite hyller med diverse kontorrekvisita på. Det er alt fra pappbokser og papir i emballasje. Et av verkene som står fram er fem brune arkivbokser med sorte linjer på en hylle i enden av lokalet. Boksene ser helt ordinære ut, men de er likevel ikke eksempler på ready-mades som ofte er å finne i kunstverden. Kunstner Ane Mette Hol har et fast fokus på ting vi vanligvis overser, slik typiske kontorrekvisita som kopiark, pappesker og generell emballasje gjerne blir. Slike produkter og gjenstander blir skapt i store mengder for så å ende opp som avfall før lang tid er godt. Denne bruk og kast mentaliteten preger mye av dagens moderne samfunn og den preger også mye av Hols kunst. Likevel er det ikke ready-mades fra forbrukersamfunnet som er kjernen for hennes kunstnerskap, men tegning og kopi som står i fokus. Alle verkene hennes er nemlig strategisk utførte kopier.


Hol, Ane Mette. untilted (From the Archives), 2019.Tørket pastell, fargeblyant og limt papir, 34 x 25 x 10 cm

Ane Mette Hol er en norsk billedkunstner. Hun lager blant annet tegninger og skulpturer hvor hun kopierer tilsynelatende helt trivielle hverdagslige fenomener og objekter. Hun etterligner disse objektene gjennom en svært tidskrevende og presis prosess hvor hun mekanisk kopierer fenomenene helt ned til siste detalj. Som kunstnerisk prosjektet er Hol svært opptatt av tegning og annen kunst som kommersiell vare og masseproduksjon. Ved å lage disse presise detaljerte kopiene utforsker hun problemstillingen dypere og får tilskuerne til å revurdere sitt forhold og syn på masseproduserte varer samt forholdet mellom hva som blir ansett som originalt og kopiert i kunst og reprodusering.


Ved bruk av materialer som vanlig papir og forskjellige tegneredskaper har Hol laget kopier av alt fra ruller med gråpapir, papp, bokomslag og strekkoder. Hun har også reprodusert hele boksider, utskrifter fra internett, plakater og fotografier. Pasteller, penn, blyant og tusj er noen av redskapene hun ofte tar i bruk når det kommer til å reprodusere de tidkrevende og detaljerte kopiene.


Ved første møte kan flere av verkene minne om de ferdige ready-made verkene som preget kunstnermiljøet på starten av 1900-tallet. De dagligdagse og vanlige gjenstandene som ble gjort om til kunst sier noe om hvordan synet på materialer og den stadig økende masseproduksjonen av objekter påvirket kunstnermiljøet. Den økte industrialiseringen var på mange måter svært fremmedgjørende. Industrialiseringen og teknologiens framgang med masseproduseringer gjør at man i dagens samfunn på mange måter ikke setter like stor pris på objekter rundt oss. Denne tematikken er svært tydelig i flere av Hols verker.


Hols kunstverk stiller også spørsmål til hva tegning kan være. Flere kunstnere og kritikere holder seg til tanken om at tegningen skal brukes til romantiske og realistiske utrykk, mens kunstnere som Hol går motsatt vei. Denne retningen innenfor tegnekunsten er kanskje mer konseptuell, men den er uten tvil like presis. Hols detaljer og presesjon er å finne i måten hun systematisk og forsiktig går til verks på å gjenskape en strekkode, en plakat eller det grovkornede mønsteret i gråpapir. I arbeidet «Untitled» (From the archives) fra 2019 får man et klart eksempel på dette. Hol har nitid bygget og limt sammen en boks, lag på lag av papir, slik at den ser ut som en ready-made papp-boks. Hver minste detalj er malt og tegnet med blyant og pastell, lag på lag for å skape en realisme man lett kan sammenligne med en naturtegners detaljer på dyr og landskap. Hennes kunstnerskap er uten sidestykke når det gjelder vektleggingen av gjenskapelse og detaljteknikk. «Untitled» (From the archives) er et godt eksempel på et verk som ikke bare stiller spørsmål rundt håndverk og gjenskapelse, men som også virker som en tydelig kommentar på vår egen samtid.


Hol, Ane Mette. Untilted (From the archives), 2019.Tørket pastell, fargeblyant og limt papir, 35 x 25 x 10 cm

På mange måter er Hols verker meditative. Det møysommelige arbeidet med lag på lag av tørket pastell og detaljverk minner på mange måter om de gamle praksisene i zen buddhisme. Zen er en form for buddhisme med et sterkt fokus på forskjellige meditative teknikker for å nå innsikt og oppvåkning. Målet er å dyrke fram en sinnstilstand som er umiddelbar og som kun eksisterer i øyeblikket. Estetiske aktiviteter som kan fungere som slike meditative teknikker er blant annet den japanske te-seremonien og malerkunst. Spesielt tegning og kalligrafi med tusj og lignende redskaper blir sett på som måter å oppnå meditative tilstander. Zen har et komplekst filosofisk system som presenterer naturen, med sine sykluser og i perfekte mønstre som et objekt for meditasjon og utgangspunkt for å forstå menneskets indre natur.[1]


Dette prinsippet er sterkt tilstede i mye av Hols kunstnerskap. Eksempler på verk som inneholder denne filosofien er 12 color Drawing (Paper Roll) (2019). 12 color Drawing (Paper roll) fra 2019 er en ti meter lang papirrull som Hol har farget lag på lag med pastell. Papiret var opprinnelig hvit men Hol har farget og penslet inn detaljer lag på lag, helt til hun oppnådde et nivå av detaljer som lurer øyet ved første møte. Ved første øyekast ser den ut som en helt ordinær rull med grovt papir, men går man nærmere vil man kunne se at hvert eneste korn er plassert strategisk med blyant for å oppnå den ønskede effekten. Setter man seg inn i og forstår mengden med tid, arbeid og detaljer som gikk i verkets skapelsesprosess ser man skjønnheten og harmonien som er å finne i noe så dagligdags som en rull med grovt papir.

Hol, Ane Mette. 12 color Drawing (Paper Roll) 2019. Tørket pastell og fargeblyant på papir, 70 x 10 m

Hols verker har også andre likhetstrekk med østlig filosofi og religion. Når det kommer til hvordan ting ser ut er den vestlige kulturen opptatt av perfeksjon og symmetri. Denne formen for skjønnet er rotet i ideer om universelle lover, matematikk, det perfekte og evigvarende. Japansk- og annen østlig estetikk bygger på helt andre prinsipper. Wabi-sabi er et konsept som er sterkt knyttet til buddhisme, noe som er synlig når det kommer til tanken om å slutte fred med de mindre flatterende sidene ved oss selv, andre og verden rundt oss. Wabi-sabi handler på mange måter om å se skjønnheten i det dagligdagse, slitte eller ødelagte og ikke i det ekstraordinære eller ekstravagante.


Dette filosofiske konseptet kommer tydelig fram i hennes verk «Untitled» fra 2014. Dette verket er en rekonstruert papiremballasje som lener seg inn mot en vegg. Emballasjen har revnet der verket lener seg mot veggen og man kan se de 500 håndproduserte silkepapirene som ligger inne i emballasjen. Verket virker som emballasje som ligger henslengt i et hjørne i lokalet, men undersøkes verket nærmere, vil man se den typen nøyaktige detaljer og presisjon som ligger bak skapelsen av et slikt verk. Hol som kunstner får tilskueren til å åpne opp for nye måter å betrakte dagligdagse gjenstander på. Hun setter også i gang interessante spørsmål og problemstillinger knyttet opp til forbrukersamfunnets innstillinger til masseproduserte gjenstander og miljøet rundt oss.


Om man ser på det moderne Japan har den kapitalistiske holdningen til kjøpekultur og masseproduksjon skjøvet buddhistisk tankegods, zen og wabi-sabi til side til fordel for konsumerisme og det vestlige forbrukersamfunnet. Wabi-sabi er en ide som på den ene siden er relatert til gamle zen tradisjoner som meditative te-seremonier og framhevelser av det ikke perfekte i kunst og porselen. På den andre siden er det en viktig lære for oss alle og til alle tider, fordi det stedet vi alle må finne og akseptere mangelfullhet og utilstrekkelighet er inne i oss selv. Wabi-sabi er en mulighet for oss til å revurdere de gjenstander og fenomener man ellers ville oversett eller sett på med utilfredshet. Det er et konsept som erkjenner at ideene våre om smak ikke er forutsatt og at om noen med talent og artistiske evner oppfordrer oss til å se på de dagligdagse sidene ved vår tilværelse, så vil man kunne oppdage både sjarme og skjønnhet også her. Konseptet beviser for oss at ideene om hva som har verdi og hva som har skjønnhet er relativt og åpent for forandring og forbedring. Med idealene fra wabi-sabi i bakhodet kan vi lære å finne større tilfredstillelse i det mer ydmyke og dagligdagse. Eksempler på dette er å se skjønnheten i en møysommelig malt og utformet papirrull eller i detaljene i Hols rekonstruerte revnede emballasje.


Den østlige filosofiens fokus på syklus, nuet og sjelefred er viktige prinsipper som kan hjelpe oss med å sette vår tilværelse her på jorden i perspektiv. Det samme kan sies om de tanker og holdninger Hols verker gjør aktuelle gjennom hennes kunstnerskap. Den kapitalistiske filosofiens spredning har økt masseproduksjonen av så og si alle produkter mennesker i det moderne samfunn tar for gitt. Alt fra kjøpeartikler og underholdning helt ned til papiret vi skriver på. Selve grunnvollene det vestlige samfunnet er bygget på har menneskelig parasittisme som utgangspunkt. Om vi ser på Gaia-teoriene som har fått mer oppmerksomhet i de siste årene blir dette tydelig. Mennesket er en organisme som snylter og lever på en vertsorganisme. Det er fra den levende og pustende biosfæren på jorden at mennesket får sin næring. I utgangspunktet er det selvregulerende mekanismer som holder den komplekse sammensetningen av liv på jorden på et delikat men stabilt nivå og i balanse. Med andre ord er det livet på jorden selv som holder livet gående. Men hva skjer om en art går ut av sin vei for å konsumere mer og ødelegge balansen?


Hols fokus på detaljbruk og materialer går ikke usett forbi i sammenhengen mellom østlig filosofi og den forestående miljøkrisen. Vi står ovenfor en ny tidsalder. En tidsalder der den holdningen som har satt menneskene på toppen ikke lenger er gunstig og det er stor trang for endringer i hvordan vi forstår verden. Japanske wabi-sabi og Arne Næss sin dypøkologi er konsepter som er spesielt interessant å trekke fram i forbindelse med Hols kunstnerskap. Filosofien om at naturen er et middel for å forstå menneskets indre natur og plass i verden samt ideen om en verdensorden hvor mennesket er en del av naturen på lik linje med andre organismer er svært aktuelle når det kommer til de spørsmål Hol stiller i sine verker.


Timothy Mortons begrep hyperobjekt kan også være relevant for å forstå hva som står på spill i Hols verker.. Mortons filosofiske komponenter gir en tankevekkende vinkling på samtiden når man trekker dem opp mot Hols verker og ideen om masseprodusering. Morten snakker om at miljøkrisen har vokst seg så stor og ut av vår forstand at vi ikke klarer å forstå eller gjøre noe med den, den har blitt et hyperobjekt. Han argumenterer for at vi har trådt inn i en ny æra av estetikk, en økologisk æra. I denne perioden gjør en ny type kunst seg gjellende. En kunst som er uforutsett og uforutsigbar. Denne epoken kaller han for den asymmetriske fasen, eller The Age of Asymmetry. I denne perioden mener han, at våre kognitive krefter blir selvdestruktive. Jo mer vi vet om effektene masseprodusering har på miljøet og jo mer involvert vi er i dem, innser vi at vi er fanget. Kunnskap er ikke lenger i stand til å oppnå en utvei fra de effektene vi har påført jorden. Vi har oppdaget at vi allerede er fanget av våre konsekvenser og at veien ut er lenger unna enn det vi trodde. Som et menneskes skygge og avtrykk på en vegg etter bomben i Hiroshima blir det tydelig at det som kalles menneskelig fortsetter etter den menneskelige verdens undergang. Mennesket blir bokstavelig talt en skygge på en mye større fysisk struktur.[2]


Ved å fokusere på det store bildet kan vi lett bli fanget av våre egne konsekvenser og livsvaner. Det kreves et skifte i fokus og oppfatning av oss selv, gjenstandene og verden rundt oss. Ved å se på de trivielle objektene vi finner i hverdagen gjennom Hols kunstneriske linse ser vi at alle objekter vi ellers tar for gitt får en ny verdi. Man ser arbeidet, detaljene og skjønnheten bak hvert papirark og hver kontorrekvisita. Ved å sette pris på de særegne enkelthetene i det trivielle vil vi få et nytt perspektiv på flere plan. For det første vil man kunne stille spørsmål ved hva som kan være kunst. Kunst blir å finne i alle aspekter ved menneskelig kreativitet og problemløsning, i det enkle og i det store. Ved å sette begrepet kunst i perspektiv vil alle gjenstander rundt oss få en ny tyngde og betydning. Ser vi dette i lys av masseprodusering i det kapitalistiske systemet vi lever i, åpner det opp for nye estetiske, etiske og moralske problemstillinger. Vender vi fokuset bort fra det store bildet der vi føler oss fanget av våre egne handlinger og hvor økt kunnskap og produksjon i stadig større grad gjør oss handlingslammet og heller setter fokus på det enkelte og trivielle, på håndverk, hånd og ånd kan vi kanskje finne en utvei.


Noter


[1] Per Kværne. «Zen» I Store norske leksikon, sist endret 19.04.18, https://snl.no/zen


[2] Timothy Morton. Hyperobjects Philosophy and Ecology after the End of The World. (Minneapolis: University of Minnesota Press, 2013) side 159-195

Litteratur

Davis, Heather og Turpin, Etienne, red. Art in the Antropocene. London: Open Humanities Press, 2015.


Gell, Alfred. Art and Agency An Antrhropological Theory. Oxford: Clarendon Press, 1998


Kværne, Per. «Zen» I Store norske leksikon, sist endret 19.04.18, https://snl.no/zen


Morton, Timothy. Hyperobjects Philosophy and Ecology after the End of The World. Minneapolis: University of Minnesota Press, 2013.

OSLO FORM LAB 2018