En vy over (klima-)Y

Av Håkon Viksmo Lie.


Statsråd Monica Mæland har tidligere gått ut og erklært ødeleggelsen av Y-blokka ikke er en ødeleggelse av Picasso’s kunst.[1] En slik påstand kan vitne om en manglende forståelse av det helhetlige kunstverket Y-blokka utgjør.

Y-blokka. Foto: Wikimedia Commons

«Absurd» og «fake news» - slike utsagn hører man gjerne når rivninga av Y-blokka omtales.[2] Etter at fylkesmannen avviste Fortidsminneforeningas klage på saken, men likevel oppfordra en fortsatt avvisende regjering til å vurdere sake på nytt, tar aksjonistene sivil ulydighet og lenker inn som aktuelle virkemidler.[3] Det kan kanskje virke som om kulturminnevernere, kunsthistorikere og andre estetikere har lett for å sette seg på bakbeina – men det er sjeldent et så samla og så stort og internasjonalt fagmiljø sier så tydelig «STOPP» som når det kommer til rivninga av det samlede kunstverket Y-blokka utgjør.


Fra et miljøperspektiv er rivning og nybygg vanskelig å forstå. I det minste virker det dårlig utreda – og det kan ikke være godt nok. I en periode hvor geologene tar til orde for at vi nå i den geologiske tidsperioden antropocen - hvor de menneskeskapte klimaforandringene har påført kloden irreversible konsekvenser - er det viktig at det offentlige går fram som gode forbilder når det gjelder å kutte unødvendig forbruk. FNs bærekraftsmål omtaler bærekraftig forbruk, inkluderende og sosial byutvikling i flere av delmålene sine.[4] Når Y-blokka er i fin form, og fint kan brukes til videre aktivitet, fremstår det som irrasjonelt å skulle rive den, tatt klimautfordringene og bærekraftsmålene i betraktning. At forkjemperne for Y-blokka tar til orde for sivil ulydighet, et virkemiddel man i Norge kanskje mest kjenner fra naturvernet, fremstår derfor som en interessant kuriositet.


Y-blokka utgjør sammen med Høyblokka i dag to av høydepunktene i dagens Regjeringskvartal. Blokka er tegna av Erling Viksjø, sto ferdig i 1969 og er navngitt etter byggets karakteristiske Y-formede plantegning.[5] Med sine få etasjer og horisontale tyngde, men lignende fasade som sin høystrakte naboblokk, fremstår Y-blokka som komplementær til Høyblokka. De to nederste etasjene er tilbaketrukne med tilhørende søylerekker, som tydelig aksentuerer den horisontale tyngden. Y-blokka og dens utsmykninger er laget i Viksjøs kjente naturbetong. I stil er bygget godt innenfor den funksjonalistiske tradisjonen, og må sees på som ett av de funksjonalistiske hovedverkene i Norge. Det som likevel gjør bygget så eksepsjonelt viktig, er Picasso-utsmykningene gjort i sandblåst betong. Disse er vel og merke utført av Carl Nesjar, men etter et tett, personlig og vennskapelig samarbeid mellom kunstnerne, og under Picassos strenge, men tillitsfulle godkjenning.[6] Det er derfor en ekte Picasso vi ser. Dette sier noe om Y-blokkas internasjonale betydning – man skal lete lenge for å finne kulturminnevernssaker som har fått så stor internasjonal oppmerksomhet.


Arkitektur og integrert utsmykning har aldri vært og vil aldri være to separate verk. Tar man det ene fra det andre, ødelegger man det første. Jeg finner det urovekkende at de som sitter på beslutningsmakta ikke har en bedre forståelse for arkitektur, og heller ikke anerkjenner konsekvensene av rivning og nybygg i et klimaperspektiv.


Generelt er klima og utbygging et tema som belyses lite. For eksempel omtaler Miljødirektoratet sementproduksjon som en av de største kildene til utslipp innen industri, en sektor som til sammen står for 23% av de norske klimagassutslippene.[7] Sementprodusenter som Norcem forteller at de så langt ikke har en klimanøytral sement tatt livsløpet i betraktning.[8] Ved rehabilitering, og aller helst rehabilitering med kortreiste og klimavennlige materialer, bør vi kunne få mer positive utslippstall.

Y-blokka. Foto: Wikimedia Commons

For villabebyggelse i tre, viser en studie fra NIKU at det tar over 50 år før et tilsvarende moderne bygg klimamessig vil lønne seg mot å pusse opp det gamle – og i løpet av et livsløp på 60 år er forskjellene uansett ikke store.[9] Produksjonsutslippene kan man sette strek over, og det samme med utslippene knytta til rivning og avfallshåndtering. Ved store bygg som Y-blokka, hvor betong er en større del av både gammelt og nytt bygg, er det grunn til å tro at regnskapet vil komme annerledes ut – men lite trolig til fordel for nybygg. I følge Enova kan det være så mye som 407 GWh å hente pr. år på å rehabilitere et kontorbygg bygget etter samme TEK-standard som Y-blokkas byggeår.[10]


Som kunsthistoriker er det selvsagt vanskelig å komme med bastante påstander om dette. Likevel, slik jeg tolker det, er det god grunn til å tro at man ikke kan avslå bevaring av Y-blokka som en miljøvennlig løsning. Statsbygg har selv gjort enkle overslag basert på tall fra Høyblokka, som tilsier at bevaring av Y i flere tilfeller kan være et mer miljøvennlig alternativ – og klimabelastningen direkte knytta til rivning av Y-blokka er ikke en gang tatt hensyn til.[11] Dette alternativet ser ikke ut til å være fullstendig diskutert og belyst, og av rivningsforkjemperne ei heller besvart i den offentlige debatten.


I stedet for at Statsbygg leverer søknader med halvferdige klimaberegninger, kunne regjeringa som en av de største initiativtagerne til utbygging i Norge, gjort det nye regjeringskvartalet til et prestisjeprosjekt i klimavennlig arkitektur og byplanlegging, og på den måte tilført bygget ny symbolikk. Sosialdemokratiets fremvekst, et symbol på terrorhandlingene 22. juli 2011, og nå et symbol på bærekraftig byutvikling.


Det er det fint og flott at kulturminnevernene har forstått alt dette og det er derfor synd at argumentasjonen i praksis kun møtes med stillhet. Spesielt er det verdt å merke seg at tidligere statsråd Ola Elvestuen fra det selverklærte miljøpartiet Venstre gikk til valg på av Y-blokka skal bevares – men da han kom i posisjon til å vise handling, forsvant disse ordene til intet.[12] Det er ikke noe nytt av de som sitter på beslutningsmakta henger etter i klimaspørsmålene, men skal vi nå klimamålene, er det viktig at vi vurderer enhver mulighet vi har – og det må skje nå.


Det er selvsagt mange argumenter for rivning jeg ikke har møtt i denne artikkelen. Dette er fordi det faller på siden av hva jeg vil kritisere, og er besvart tilstrekkelig av andre. Uten å kunne gå nærmere inn på det, ser det likevel ut til at de fleste innspill om klima og bærekraft, så vel som praktiske løsninger på areal- og sikkerhetsmessige spørsmål, forblir ubesvarte. Mange av de opprinnelige premissene for rivning av Y-blokka er dessuten omgjort - det åpnes for annen bruk av Høyblokka, det opprinnelige målet om å samlokalisere alle departementene er avvist av Erna Solberg fordel for et mindre massivt regjeringskvartal med 15.000 kvadratmeter mindre areal, lavere bygg og plass til tusen færre arbeidsplasser.[13]

Y-blokka. Foto: Wikimedia Commons

Å gjøre en reel vurdering av rehabilitering av Y-blokka burde på bakgrunn av denne argumentasjonen vært gjort. Kritikken når det kommer til klima og klimautslipp forblir urørt, og jeg vil hevde det er kritikkverdig at regjeringa ikke benytter anledninga til å stå fram for en bærekraftig og klok utbygging av det nye Regjeringskvartalet. Bevaring av gammel bebyggelse kan være et viktig virkemiddel for å ikke bare redde klimaet, men også et viktig virkemiddel for å nå FNs bærekraftsmål. Her er bærekraft og fornuftig ressursbruk, sosiale og identitetsskapende element viktig. Hvorfor denne argumentasjonen ikke møtes, når premissene som lå til grunn av avgjørelsen på mange måter er borte, er for meg vanskelig å forstå. Vi ser dessuten at dette gjøres andre steder. Et sentralt eksempel er rehabiliteringa av FNs hovedkvarter (som av mange trekkes fram som forbilde for Y-blokka), hvor energiforbruket er forventa å synke med 75% prosent, og sikkerhet skal ivaretas på en bedre måte. Et annet eksempel er det Rådhuset i Bergen, også tegna av Erling Viksjø, hvor omfattende planer for rehabilitering er vedtatt.[14] Det kan derfor virke som om det har gått en trassig prestisje i å få bygget revet, og at det er på tide å gjøre en skikkelig vurdering av bevaringsspørsmålet.

Noter


[1] Hanne Mauno, «Vi skal ta vare på Picassos kunst», Dagsavisen, 27. februar 2019, s. 18.


[2] Gerd Elin Stava Sandve, «Y-blokka til Louvre-utstiling: Rive denne? Det må være fake news, trodde franske ‘NRK’», Dagsavisen, 26. februar 2019, s. 18.


[3] Hanne Mauno, "Kampen for Y-blokka: Aksjonistene vurderer sivil ulydighet mot rivingen," sist oppdatert 13. november 2019, lastet ned 13. november 2019. https://www.dagsavisen.no/kultur/kampen-for-y-blokka-aksjonistene-vurderer-sivil-ulydighet-mot-rivingen-1.1617614?fbclid=IwAR2fb5fXfqbBkJOaf5OqE85BbYTassH_WB3VhPbYBDfoYaF4PHlpIqvStyI; Christian Ingbrethsen, "Regjeringen lytter ikke til Fylkesmannens råd - nå skal Y-blokka rives," sist oppdatert 11. november 2019, lastet ned 13. november. https://www.nrk.no/kultur/regjeringen-lytter-ikke-til-fylkesmannens-rad---na-skal-y-blokka-rives-1.14777612.


[4] «FNs bærekraftsmål», åpnet 19. november 2019, https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal. Se mål 11 «Bærekraftige byer og samfunn», mål 12 "Ansvarlig forbruk og produksjon, og mål 13 «Stoppe klimaendringene».


[5] Sylvia A. Antoniou, Samtaler med Carl Nesjar: betongdekorasjonene i Regjeringsbygningene i Oslo = Conversations with Carl Nesjar : the concrete decorations in the Government buildings, Oslo (Oslo: Icefount Publ, 2012), s. 10.


[6] Sylvia A. Antoniou, Et samarbeid i betong : Carl Nesjar & Pablo Picasso (Oslo: Icefount Publ., 2009), s. 8, 23.


[7] Miljøstatus, «Klimagassutslipp fra industri», 2019, https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/norske-utslipp-av-klimagasser/klimagassutslipp-fra-industri/.


[8] Norcem, «Karbonfangst ved Norcem Brevik: Viktig for klima, nullutslipp og samfunn», 2019, https://www.norcem.no/no/karbonfangst.


[9] Fredrik Berg og Mie Fuglseth, «Life Cycle Assessment and Historic Buildings: Energy-Efficiency Refurbishment versus New Construction in Norway», Journal of Architectural Conservation 24, nr. 2 (4. mai 2018): s. 160, 164, https://doi.org/10.1080/13556207.2018.1493664.


[10] «Potensial- og barrierestudie - Energieffektivisering i norske bygg» (Enova, januar 2012), s. 22., https://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=1&ved=2ahUKEwjfpP7E4vHlAhUDxYsKHa6RBWUQFjAAegQIARAC&url=https%3A%2F%2Fwww.enova.no%2Fdownload%2F%3FobjectPath%3Dupload_images%2F88D859C5C13E4BE3A6192F4F642131D2.pdf&usg=AOvVaw3NXSv8DD6mya6wD-eInQ4k Tallet forutsetter en energipris på 0,8kr pr kWh ekskl. mva.


[11] «Klimaberegning rehabilitering Y og nybygg A»:, 3. juli 2019, s. 2, Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, saksinnsyn, https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/showfile.asp?jno=2019096767&fileid=8582180; «Svar på spørsmål fra PBE 3. juli 2019», 16. august 2019, s. 1, Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, saksinnsyn, https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/showfile.asp?jno=2019110420&fileid=8621852.


[12] Svein Vestrum Olsson, «Dette er Norges nye klima- og miljøminister», NRK, 17. januar 2018, https://www.nrk.no/norge/dette-er-norges-nye-klima--og-miljominister-1.13870739; Espen Alnes, «Regjeringskvartalet blir mindre enn planlagt», NRK, 28. september 2018, https://www.nrk.no/kultur/regjeringskvartalet-blir-mindre-enn-planlagt-1.14226957.


[13] Mia Becker og Petter Pettersen, «Statsministerens kontor skal ikke tilbake til Høyblokka», 18. september 2019, https://www.nrk.no/kultur/statsministerens-kontor-skal-ikke-tilbake-til-hoyblokka-1.14708539.


[14] «With New York Headquarters Renovation Set for Completion by End of 2017, Speakers in Fifth Committee Seek Data on Energy Savings, Physical Accessibility Gains | Meetings Coverage and Press Releases», åpnet 19. november 2019, https://www.un.org/press/en/2017/gaab4247.doc.htm; «Byggeprosjekt - Bergen rådhus», Bergen kommune, åpnet 19. november 2019, https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/etat-for-utbygging/12397/9700/article-160424.

Litteratur


Alnes, Espen. «Regjeringskvartalet blir mindre enn planlagt». NRK, 28. september 2018.

https://www.nrk.no/kultur/regjeringskvartalet-blir-mindre-enn-planlagt-1.14226957.


Antoniou, Sylvia A. Et samarbeid i betong : Carl Nesjar & Pablo Picasso. Oslo: Icefount Publ., 2009.

———. Samtaler med Carl Nesjar: betongdekorasjonene i Regjeringsbygningene i Oslo = Conversations with Carl Nesjar : the concrete decorations in the Government buildings, Oslo. Oslo: Icefount Publ, 2012.


Becker, Mia, og Petter Pettersen. «Statsministerens kontor skal ikke tilbake til Høyblokka», 18. september 2019. https://www.nrk.no/kultur/statsministerens-kontor-skal-ikke-tilbake-til-hoyblokka-1.14708539.


Berg, Fredrik, og Mie Fuglseth. «Life Cycle Assessment and Historic Buildings: Energy-Efficiency Refurbishment versus New Construction in Norway». Journal of Architectural Conservation 24, nr. 2 (4. mai 2018): 152–67. https://doi.org/10.1080/13556207.2018.1493664.


Bergen kommune. «Byggeprosjekt - Bergen rådhus». Åpnet 19. november 2019. https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/etat-for-utbygging/12397/9700/article-160424.


«FNs bærekraftsmål». Åpnet 19. november 2019. https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal.

«Klimaberegning rehabilitering Y og nybygg A»:, 3. juli 2019. Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, saksinnsyn. https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/showfile.asp?jno=2019096767&fileid=8582180.


Mauno, Hanne. «Vi skal ta vare på Picassos kunst». Dagsavisen, 27. februar 2019.


Miljøstatus. «Klimagassutslipp fra industri», 2019.

https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/norske-utslipp-av-klimagasser/klimagassutslipp-fra-industri/.


Norcem. «Karbonfangst ved Norcem Brevik: Viktig for klima, nullutslipp og samfunn», 2019. https://www.norcem.no/no/karbonfangst.


Olsson, Svein Vestrum. «Dette er Norges nye klima- og miljøminister». NRK, 17. januar 2018. https://www.nrk.no/norge/dette-er-norges-nye-klima--og-miljominister-1.13870739.


«Potensial- og barrierestudie - Energieffektivisering i norske bygg». Enova, januar 2012. https://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=1&ved=2ahUKEwjfpP7E4vHlAhUDxYsKHa6RBWUQFjAAegQIARAC&url=https%3A%2F%2Fwww.enova.no%2Fdownload%2F%3FobjectPath%3Dupload_images%2F88D859C5C13E4BE3A6192F4F642131D2.pdf&usg=AOvVaw3NXSv8DD6mya6wD-eInQ4k.


Sandve, Gerd Elin Stava. «Y-blokka til Louvre-utstiling: Rive denne? Det må være fake news, trodde franske ‘NRK’». Dagsavisen, 26. februar 2019.


«Svar på spørsmål fra PBE 3. juli 2019», 16. august 2019. Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, saksinnsyn. https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/showfile.asp?jno=2019110420&fileid=8621852.


«With New York Headquarters Renovation Set for Completion by End of 2017, Speakers in Fifth Committee Seek Data on Energy Savings, Physical Accessibility Gains | Meetings Coverage and Press Releases». Åpnet 19. november 2019. https://www.un.org/press/en/2017/gaab4247.doc.htm.

OSLO FORM LAB 2018