En av dem: mennesket som naturobjekt

Av Guro Elisabeth Langness.


Hender strekker seg mot himmelen. De rått behandlede treskulpturene som møter oss, rekker oppover i desperasjon. Vi ser 13 skulpturer av bjørk, poppel, furu og gran i sentrum av lokalet, med multimediale tekstile montasjer som bakteppe. Montasjene viser ulike teksturer og farger som gir en opplevelse av abstraherte landskap. Hendene vinker etter hjelp i naturlandskapet. Den resterende kroppen drukner under gulvet. Skulpturene strekker seg etter en utvei. De strekker seg etter råd og veiledning.

Gunvor Nervold Antonsen, «Vi er margen» (2019). Foto: Trondheim kunstmuseum

Kunstneren bak verket «Vi er margen» (2019) er Gunvor Nervold Antonsen (f. 1974). Hun er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen, Universitet i Oslo og Kunsthochschule Berlin-Weissensee. Hun er nå bosatt i Oslo. Nervold Antonsen er også tidligere vinner av Norske Kunstforeningers Debutantpris i anledning Høstutstillingen 2010 for tekstilmontasjen «Barovessjan», samt The Nordic Award in Textiles av Stiftelsen Fokus i 2015.[1] Hun er med sin multimediale installasjon «Vi er margen» (2019) en av de fire nominerte til Lorck Schives kunstpris 2019 ved Trondheim Kunstmuseum.


«Vi er margen» er et monumentalt verk bestående av dikt/ performance, bok, «Paroler» bestående av tekstile montasjer og treskulpturer utformet som hender navngitt «En av dem». Verket «Vi er margen» er fremstilt i kontekst av nedleggelsen av en bildelfabrikk, hvor samtaler med arbeidsfellesskapet er utgangspunktet for utformingen. Nervold Antonsen tematiserer samfunnets utvikling, samt markedsøkonomien, og er en stemme for arbeiderne som vanligvis ikke blir hørt.[2] Denne maktfordelingen mellom kapitaleier og arbeiderklassen har overføringsverdi til forholdet mellom mennesket og andre arter i økosystemet. Markedsøkonomiens bivirkninger er også sentralt iht. global oppvarming. Nervold Antonsens materialbruk gjenspeiler disse assosiasjonene.


De 13 monumentale skulpturene er som nevnt artikulert av bjørk, poppel, furu og gran, og viser en råskåret utforming av hender. 10 av skulpturene viser hendene som utstrakte, mens de resterende 3 er artikulert som knyttnever. Plasseringen varierer iht. om de er satt som par eller alene frittstående. Den særegne behandlingen av treverket åpner for en nærhet til naturen, da treets egenskaper kommer til uttrykk. Flisene i materialet blir tydeliggjort og fungerer som taktile teksturer. Treverkets fargenyanser viser også til rå natur. Tilfeldigheten som teksturen og fargene spiller på forsterker verkets naturlighet. Som et estetisk kunstobjekt bidrar også tilfeldighetsaspektet til interesse hos publikum, da tilfeldighet bryter publikums forventning, og skaper asymmetri og dynamikk. Råheten blir en kontrast til det ellers rene og hvite lokalet i andre etasje av Trondheim Kunstmuseum, noe som samtidig tydeliggjør forholdet mellom mennesket og natur.


Forståelsen av subjekt kontra objekt tematiseres hos Nervold Antonsen. Mennesket objektiverer naturelementer og setter seg selv først. Mennesket er subjektet som utfører handlingen, og alt annet forløper fra menneskets synspunkt. Natur og klima er objektet handlingen retter seg mot. Dette tankesettet er utgangspunktet for antroposentrismen. Begrepet kommer av antropo- som betegner mennesker eller det som vedrører mennesket.[3] Antroposentrismen omhandler perspektiver hvor mennesket er i sentrum av verden og dermed benytter mennesket som målestokk for alt og alle hendelsesforløp.[4] Mennesket er øverst i makthierarkiet over andre arter og organismer i økosystemet. Som bakteppe i Nervold Antonsens installasjon er veggen dekket med tekstile montasjer som illustrerer naturformer- og ulike klima. Montasjene virker som taktile, abstraherte landskap av organiske former. Igjen blir forholdet mellom mennesket og natur sentralt da skulpturene som viser til menneskehender er plassert i midten av lokalet, og dermed i midten av naturlandskapet. Mennesket er midtpunktet, likevel er mennesket representert av et naturmateriale som minsker skillene i dette hierarkiet. Skulpturene viser i større grad til at mennesket er en del av naturen. Mennesket plasseres i midten av en selv, selv om vi også består av organisk materialet.


Installasjonen danner altså assosiasjoner til makthierarkiet mellom arter, en tematikk som også er sentralt hos den australske filosofen og utilitaristen Peter Singer (f. 1946). Singer har hatt sterk innflytelse i moralfilosofien med ideer om dyreetikk og global rettferd. Singer presenterer i sin etikkforståelse begrepet «spesiesisme» eller «artsjåvinisme», som uttrykker menneskets fordeling av goder og favorisering på grunnlag av artstilhørighet. Begrepet er beslektet med rasisme, og kan forståes som nedvurdering av andre arters verdi, på samme vis som rasisme uttrykker en nedvurdering på grunnlag av etnisitet.[5] Sexisme er enda et beslektet begrep som uttrykker forskjellsbehandling av kjønn. Singers begrep er altså en kommentar på urettferdigheten mennesket skaper ved å sette seg selv i sentrum av verden. Spesiesisme er da en kritikk mot antroposentrisk tenkning. Rasisme og sexisme omhandler hovedsakelig forskjellsbehandling mellom menneskegrupper, altså står de beslektede begrepene her også sentralt iht. Nervold Antonsens tematisering av forskjeller mellom arbeidsklasser i samfunnet. I henhold til spesiesisme er mennesket representert i form av naturobjekt hos Nervold Antonsen, som bidrar til å bryte skillet mellom mennesket og natur, og dermed likestille oss med andre dyrearter og organismer. Spørsmål om moral og etikk kommer altså fram i kunstuttrykket.


Likestilling mellom oss og naturlivet bryter i tillegg ned ideen om det uberørte landskapet i prosessen. Tanken om uberørt landskap er konstruert rundt antroposentrisk tenkning, da vi kun omtaler hva mennesket berører. Kulturlandskap er områder mennesker har påvirket og det uberørte naturlandskapet er fritt for menneskets innflytelse. Dette indikerer et skille mellom oss og andre dyrearter, da frittgående dyr likeså godt kan være deltakende i det uberørte landskap. Hvorfor er naturen uberørt i kontakt med dyreliv, men berørt i kontakt med mennesket?


Den amerikanske professoren Donna Haraway (f. 1944) tematiserer ideen om slektskap mellom mennesket og andre dyrearter i sitt forfatterskap med begrepet «making kin».[6] Haraway foreslår altså at vi skal «gjøre slekt» med andre arter for å inngå likestilling og bryte den hierarkiske forståelsen mellom mennesket og natur. Haraway kritiserer altså det antroposentriske tankesettet her ved å gi dyr og andre organismer tilsvarende verdi som mennesket. Hun bruker begrepet «earthlings» som inkluderer alle levende organismer på jorda, igjen et begrep som bryter grensen mellom mennesket og naturfenomen.[7] Begrepet adopteres i samtidens veganisme-bølge, blant annet med regissør Shaun Monsens dokumentarfilm Earthlings (2005). Aktivister innad veganismen bruker begrepet som argumentasjon for å minimere forbruk og produksjon av kjøtt og meieri. [8]


Innledningsvis presenterte jeg også skulpturene som rådville og desperate på måten de var artikulert på, og dette kan også være en kommentar på klimakrisen så vel som markedsøkonomien. Antroposentrisk tenkning settes fokus på iht. til klimakrisen, da samtidens geologiske epoke omtales som «Antropocen». Begrepet ble foreslått av den nederlandske kjemikeren Paul Crutzen (f. 1933), og kan oversettes med «menneskets tidsalder». Den antropocene epoke omhandler endringene mennesket har pådratt miljøet med forurensning og drivhusgasser, særlig etter den industrielle revolusjon.[9] Vår selvsentrering har påvirket klimaet til et geologisk irreversibelt punkt.[10] Ved å bryte grensene mellom mennesket og natur i skulpturene kan man også se hvordan naturen «tar overhånd» etter menneskets katastrofale atferd. Kanskje begynner mennesket å innse hvordan makthierarkiet og nedvurdering av naturelementer har en negativ konsekvens for oss også?


Nervold Antonsens multimediale installasjon representerer altså et makthierarki mellom arbeidsklasser, i kontekst av nedleggelsen av en bildelfabrikk, men danner også assosiasjoner til maktfordelingen mellom mennesket og natur gjennom materialbruk og motivvalg. Global oppvarming, spesiesisme og Haraways idé om å «gjøre slekt» mellom artene er da sentrale poeng i sammenheng med antroposentrismen, som også kritiseres i Nervold Antonsens verk. Kapitaleieres makt over arbeiderne og mennesket ovenfor dyr har tilsynelatende flere fellestrekk som kommer tydelig frem i dette verket. Hierarkiet brytes ned, da kapitaleier og arbeider begge er mennesker, og tilsvarende er mennesket og en gitt dyreart begge «earthlings». Den antropocene epoke tar overhånd og vi må handle i samarbeid og slektskap med naturlandskapet for å redde oss selv.

Kilder


[1] Nervold Antonsen, «Biography»


[2] Nervold Antonsen, «Text»


[3] Store Norske Leksikon, s.v. «Antropo-» av Børge Nordbø 08.11.19 https://snl.no/antropo-


[4] Store Norske Leksikon, s.v. «Antroposentrisk» av Knut Erik Tranøy 04.11.2019 https://snl.no/antroposentrisk


[5] Store Norske Leksikon, s.v. «Peter Singer» av Athias Sagdahl 04.11.2019 https://snl.no/Peter_Singer


[6] Haraway, Anthropocene, Capitalocene, Plantationocene, Chthulucene, s. 161


[7] Haraway, Anthropocene, Capitalocene, Plantationocene, Chthulucene, s. 162


[8] IMDB, “Earthlings (2005)”


[9] Store Norske Leksikon, s.v. «Antropocen» av Henriette Linge 05.11.19 https://snl.no/antropocen


[10] Halland, «Hvor er nødutgangene?», s. 208


Kilder


Antonsen Nervold, Gunvor. «Text,» Gunvor Nervold Antonsen. 05.11.19 http://gunvornervoldantonsen.com/text/


Antonsen Nervold, Gunvor. «Biography,» Gunvor Nervold Antonsen. 05.11.19 http://gunvornervoldantonsen.com/biography/


Halland, Ingrid. «Hvor er nødutgangene? Spekulativ kunsthistorie i antropocen». Kunst og kultur. Nr. 4 (2016): s. 208-217. 08.11.19 https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/58551/hvor_er_noedutgangen_-_spekulativ_kunsthistorie_i_antropocen.pdf?sequence=2&isAllowed=y


Haraway, Donna. “Anthropocene, Capitalocene, Plantationocene, Chthulucene: Making kin” Environmental Humanities, vol. 6, 2015, pp. 159-265 05.11.2019 https://read.dukeupress.edu/environmental-humanities/article/6/1/159-165/8110


IMDB, “Earthlings (2005)” 08.11.2019 https://www.imdb.com/title/tt0358456/


Store Norske Leksikon, s.v. «Antropo-» av Børge Nordbø 08.11.19 https://snl.no/antropo-


Store Norske Leksikon, s.v. «Antropocen» av Henriette Linge 05.11.19 https://snl.no/antropocen


Store Norske Leksikon, s.v. «Antroposentrisk» av Knut Erik Tranøy 04.11.2019 https://snl.no/antroposentrisk


Store Norske Leksikon, s.v. «Peter Singer» av Athias Sagdahl 04.11.2019 https://snl.no/Peter_Singer

OSLO FORM LAB 2018